Vannkopper, RS-virus og skarlagensfeber: en foreldreguide

Utslett, feber og hoste hører barneårene til. De aller fleste infeksjonene går over av seg selv, men det kan være vanskelig å vite hva som er ufarlig og hva som krever legekontakt. Her går vi gjennom tre av de vanligste barnesykdommene – vannkopper, RS-virus og skarlagensfeber – og hva du som forelder i Drammen bør se etter.

Vannkopper: det kløende utslettet

Vannkopper er en av de vanligste og mest smittsomme barnesykdommene. Sykdommen starter ofte med feber, slapphet og hodepine, før det kommer røde flekker på kroppen. Flekkene utvikler seg til kløende, væskefylte blemmer som etter hvert tørker ut og blir til skorper. Ifølge Helsenorge faller skorpene som regel av i løpet av én til to uker, og sykdommen går over av seg selv.

Viruset smitter både gjennom luften (dråpesmitte) og ved direkte kontakt, og barnet er smittsomt allerede før utslettet bryter ut. Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver varicella som svært smittsomt – de fleste blir smittet i løpet av barneårene.

Den viktigste behandlingen hjemme er å dempe kløe og forebygge at barnet klorer opp blemmene, siden det kan gi arr eller sekundære hudinfeksjoner. Snakk med legen din eller apoteket om kløestillende tiltak. Kontakt lege dersom blemmene blir varme, hovne og væskende (tegn på bakteriell infeksjon), eller hvis barnet blir uvanlig medtatt.

RS-virus: forkjølelsen som kan bli alvorlig for de minste

RS-virus (respiratorisk syncytialvirus) er et luftveisvirus som sirkulerer hver høst og vinter. For de fleste barn og voksne gir det milde forkjølelsessymptomer – snue, hoste og litt feber – som varer i opptil én til to uker. Men for de aller minste barna kan RS-virus bli mer alvorlig.

FHI forklarer at spedbarn har små luftveier, og at økt slimproduksjon ved infeksjon kan gi dårligere oksygenopptak. Pusteproblemer kan i tillegg gjøre det vanskelig for barnet å få i seg nok væske og mat. Det er dette som gjør at små barn av og til trenger tilsyn på sykehus.

Det finnes ingen behandling rettet direkte mot selve viruset – kroppen kvitter seg med det på egen hånd. Symptomlindring som å holde nesen ren og sørge for nok væske er ofte det som trengs. Vær oppmerksom på at febernedsettende til barn under tre måneder kun skal gis i samråd med lege.

Skarlagensfeber: sår hals og finprikket utslett

Skarlagensfeber skyldes bakterien gruppe A-streptokokker – de samme bakteriene som gir vanlig streptokokkhalsbetennelse. Sykdommen er vanligst hos barn i skolealder. Typiske tegn er sår hals med betente mandler, feber, og et finprikket, ruglete utslett som ofte starter på kroppen. Ansiktet blir gjerne rødt, men med et karakteristisk blekt område rundt munnen. Mange barn har også hodepine, magesmerter eller kvalme, beskriver FHI.

I motsetning til vannkopper og RS-virus behandles skarlagensfeber med antibiotika. Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler smalspektret penicillin som førstevalg, vanligvis i fem dager. Derfor er det viktig å oppsøke fastlegen ved mistanke: legen kan ta en hurtigtest av halsen og vurdere om antibiotika er riktig. Barnet blir raskt mindre smittsomt etter oppstart av behandling.

Når må barnet holdes hjemme?

En vanlig usikkerhet er hvor lenge barnet må være hjemme fra barnehage eller skole. FHIs råd om når barnet bør være hjemme gir tydelige holdepunkter:

• Vannkopper: Barnet kan gå tilbake når alle blemmene har tørket inn til skorper.
• RS-virus og forkjølelse: Barnet kan gå tilbake når allmenntilstanden er god og det orker å delta i vanlige aktiviteter, uavhengig av litt restsnue eller hoste.
• Skarlagensfeber: Barnet kan gå tilbake når det har vært på antibiotika i minst ett døgn og formen er god.

Hovedregelen er alltid barnets allmenntilstand: et barn som er slapt, har høy feber eller ikke orker å leke, hører hjemme uansett diagnose.

Slik reduserer du smitte i familien

God håndhygiene er det enkleste og mest effektive tiltaket mot de fleste barnesykdommer. Vask hendene ofte, host og nys i albuen, og unngå å dele drikkeflasker og bestikk når noen i familien er syk. Ved vannkopper finnes det også vaksine, som du kan diskutere med fastlegen. Vil du ha oversikt over hvilke vaksiner barnet ditt får rutinemessig, har vi skrevet en egen guide: Barnevaksinasjonsprogrammet 2026.

Når bør du kontakte fastlege eller legevakt?

De fleste barnesykdommer kan trygt følges hjemme, men noen tegn bør alltid vurderes av helsepersonell. Ta kontakt hvis barnet:

• puster raskt, anstrengt eller med inndragninger
• er uvanlig slapt, vanskelig å vekke eller ikke får i seg væske
• har høy feber som ikke gir seg, eller feber hos spedbarn under tre måneder
• får utslett med små blødninger i huden som ikke blekner når du trykker på dem
• virker å bli sykere i stedet for bedre etter noen dager

Er du usikker, er det alltid riktig å ringe. På dagtid kontakter du fastlegen din; utenom åpningstid ringer du legevakten på 116 117. Ved livstruende symptomer – som alvorlige pustevansker eller nedsatt bevissthet – ring 113. Vi har laget en enkel oversikt over hvem du skal ringe når: 113, 116 117 eller fastlegen?

Trenger familien fastlege i Drammen?

Hotvet legesenter ligger i Rosenkrantzgata 75, midt i Drammen sentrum. Vi tar imot barn og voksne, og flere av våre leger har ledige plasser på listene sine.

Se ledige fastlegeplasser

Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Er du bekymret for barnet ditt, skal du alltid snakke med legen din.